Teori om tusen skygger
Tekst av Arnhild Sunnanå, www.arnhildsunnanaa.com

Et monumentalt seksdelt sorthvitt litografi med to asymmetriske, litt vaklende sirkulære former, er utgangspunktet for Ingrid Haukelidsæters utstilling Teori om tusen skygger. De to svarte abstrakte silhuettene støtter seg inntil hverandre og avskjæres av billedkanten, noe som peker mot at de egentlig utgjør to ledd i en sammenhengende kjede. Abstrahere, fra latin abstractus, betyr "rive bort", eller "som er trukket vekk fra den håndgripelige virkelighet". De seks litoplatene er vekk, mens avtrykket vises i   litografiene som en foreviget skygge.

De samme seks litoplatene er også opphavet til fargelitografiene i den langstrakte frisen, der grupperingen med tre eller flere litografier gir assosiasjoner til akkorder på en notelinje. Fargetonenes samklang lar oss ane temperaturen og stemningen i Barcelona hvor Haukelidsæters skyggefortelling ble til. Fortellingen handler også om fargelitografiets rike stofflighetsvirking og registeret av fargenyanser som viser seg gjennom transparente trykkfargers møte og overlappinger. Slik dannes noen av formenes egenskygge, mens slagskyggene danser sin egen dans. På denne måten blir formene mer gjenkjennelige, litt mindre abstrakte.

Skygger kan være både konkrete og abstrakte. Skyggen fra oss selv følger oss over alt, så lenge det er lys. Skyggen forandrer seg stadig, den flyter med og former seg i forhold til omgivelsene, og opptar farge fra omgivelsene. En skygge kan sige inn så sakte at den kan gi oss forvarsel om noe som nærmer seg, og den kan være så flyktig at den kan røpe noe som allerede er vekk. Dersom vi står helt stille i lang tid vil vi merke at slagskyggen fra oss selv beveger seg sakte rundt vår kropp, som  viseren i et solur. Slik kan vår slagskygge vitne om at jorden beveger seg i forhold til solen.

Alt har en skygge. Faretruende skygger henger over vår tilværelse nå. Det enkleste er å snu ryggen til skyggen. Hvorfor snakke om det som ligger i mørket, blir fortrengt, som vi ekskluderer? Hva skjer når vi i stede retter blikket mot skyggen - lyser forsiktig mot den? Hvordan skyggene reiser seg avhenger av, hva det er som reiser seg, og hvordan lyset står. Den svært bevegelig skyggen er også litt uhåndterlig. Men ved å gi skyggene oppmerksomhet vil blikket vårt bli mer fleksibelt og oppdage flere aspekter av det som har ligget skjult.

"Vi må alle se inn i den mørke siden av vår natur - det er der energien er, lidenskapen. Mennesker er redde for den fordi den holder biter av oss som vi har det travelt med å benekte." - Sue Grafton.

En lesning av Haukelidsæters utstilling Teori om tusen skygger er at deler av den store mørke skyggen er blitt brutt ned i mindre biter, og på en befriende og håpefull måte er disse blitt belyst.